Flere og flere spør ChatGPT, Gemini eller Google sitt AI-svar i stedet for å bla gjennom ti blå lenker. Da er spørsmålet ikke lenger bare hvor du ligger på Google, men om du i det hele tatt er en av kildene svaret bygger på.
Før googlet folk «beste frisør Drammen» og valgte blant lenkene. Nå skriver mange inn hele spørsmålet sitt hos en AI, og får ett svar tilbake, med to eller tre navn i.
Det gjør noe med hele regnestykket. Det hjelper ikke å være nummer fire på Google hvis svaret bare nevner to. Og motsatt: er innholdet ditt tydelig og konkret nok, kan du bli nevnt selv om du er mindre enn konkurrenten.
Norske bedrifter har faktisk en fordel her. Modellene finner lite godt fagstoff på norsk innenfor de fleste nisjer. Skriver du skikkelig om det du kan, er det ofte det beste som finnes å bygge et svar på.
Jeg gjetter ikke. Jeg stiller modellene spørsmålene kundene dine faktisk stiller, og noterer hva som kommer.
Et sett med ekte spørsmål fra din bransje, kjørt mot flere modeller. Hvem nevnes, hvilke kilder brukes, og hvor er du?
Ofte er det ikke nettsiden din som siteres, men et bransjeregister eller en omtale. Da vet vi hvor jobben skal gjøres.
Sider som svarer på ett spørsmål, med tydelig overskrift og et faktisk svar i første avsnitt. Det er dette modellene plukker opp.
Schema for tjenester, priser, spørsmål og svar. Maskinlesbart, slik at det ikke er tolkning som avgjør.
Sperrer du ute AI-robotene i robots.txt, kan du ikke siteres. Mange gjør det uten å vite det.
Samme spørsmål, samme modeller, etterpå. Da ser du om noe faktisk flyttet seg.
Jeg har bygget et verktøy som gjør førstesjekken for deg. Du limer inn adressen din på aioptimalisering.no, og får svar på rundt 30 sekunder.
Det henter siden, måler Core Web Vitals med ekte Lighthouse-tall, går gjennom metadata og strukturerte data, og lar en språkmodell vurdere hvor lett innholdet er å sitere. Du får en score og de viktigste funnene rett i nettleseren.
Er resultatet greit, trenger du ikke meg. Er det ikke det, vet du i det minste hva som er galt før du bruker penger på noe.
Turpilot er en turapp jeg har bygget selv, for Buskerud og Innlandet, med over 2 900 topper. Den er et greit eksempel på arbeidet jeg beskriver over, fordi den ikke rangerer på merkevare. Ingen kjenner navnet fra før.
I stedet er innholdet delt i sider som svarer på ett spørsmål hver: turer som er merket hele veien, korte turer, halvdagsturer, familievennlig, toppturer, og en egen side per kommune. Siden om turer med merket sti helt til toppen sier rett ut i beskrivelsen at det er 567 turer, hentet fra Kartverkets turrutebase.
Det er nøyaktig sånn både Google og en språkmodell vil ha det: et konkret svar, et tall som kan etterprøves, og en kilde. Resultatet er at siden dukker opp på søk om merkede stier, uten et eneste kjøpt klikk. Samme grep fungerer for en håndverker, en klinikk eller en butikk, det er bare spørsmålene som er andre.
Ingen kan love deg en plass i et AI-svar. Modellene oppdateres, og svarene varierer fra dag til dag. Den som selger deg garantier her, selger deg noe de ikke har.
Det jeg mener er verdt pengene, er dette: arbeidet som gjør deg synlig for AI er i stor grad det samme arbeidet som gjør deg synlig i vanlig søk. Tydelige sider, konkrete svar, ryddig struktur. Går AI-bølgen over, sitter du igjen med en bedre SEO-grunnmur uansett. Det er få tiltak i markedsføring man kan si det om.
Send meg bransjen din og et par spørsmål kundene dine ville stilt, så kjører jeg dem og viser deg hva som faktisk kommer opp.
Grønberg Tech Solutions, org.nr 927 889 404 MVA. Én person, ikke et byrå. Du snakker med den som gjør jobben.